Norge stikker snablen dybere i oliekassen

Coronakrisen og kollapset i olieprisen har sat dybe spor i de norske statsfinanser. Den reviderede finanslov for 2020 viser et underskud på 420 mia. kroner. Dem kan Norge hente i oliefonden. Norge står godt rustet til fremtiden, men finansloven sætter en tyk streg under, hvor stor regningen bliver i alle lande.

Norge finansierer coronakrisen ved at tage af olieindtægterne. Men en begavet håndtering af nedlukning og genåbning har begrænset de økonomiske skader. Ints Kalnins/Ritzau Scanpix

»Et budsjett som bidrar til å ta hverdagen trygt tilbake«, er overskriften på den reviderede finanslov for Norge, som regeringen har fremlagt i dag tirsdag. Det er dyrt at tage hverdagen trygt tilbage. Meget dyrt. Men så er det godt, at Norge har en gigantisk olietank, som man kan stikke snablen ned i. Hele 420 mia. norske kroner – eller 284 mia. danske kroner – forventer regeringen at skulle bruge af olieindtægterne i år. Det svarer til 4,2 pct. af kapitalen i Statens pensjonsfond, der er det officielle navn på oliefonden.

Ifølge Norges Bank er den aktuelle værdi af oliefonden på 10.424 mia. norske kroner.